degradasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; degradasjonen, degradasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
degradasjonen
ubestemt form flertall
degradasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[degradaʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra fransk dégradation, av senlatin degradatio (genitiv degradationis), verbalsubstantiv til degradare 'degradere'; se degradere
BETYDNING OG BRUK
litterært
det å degradere(s)
; degradering
SITATER
-
de mest rystende forudsigelser om afsættelse eller degradation
-
tross denne sørgelige degradasjon har snustobakken dog levet sitt eget vidunderlige liv
-
degradasjonen [av den uskyldige kaptein Dreyfus] og Djevleøen [hvor han satt fengslet]