degoutere
verb
MODERAT BOKMÅLdegouterte, degoutert, degoutering 
preteritum
degouterte
perfektum partisipp
degoutert
verbalsubstantiv
degoutering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[degute:´rə]
ETYMOLOGI
fra fransk dégoûter, grunnbetydning 'ta appetitten fra'; første ledd de-, annet ledd goûter, av latin gustare 'smake'
BETYDNING OG BRUK
litterært
gi avsmak, degout
; virke frastøtende på
SITAT
-
det degouterte meg sånn at jeg overhodet ikke gad svare