Det Norske Akademis Ordbok

dégoût

dégoût 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; dégôuten
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dégôuten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dego:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk dégoût 'avsmak, avsky'; første ledd de-, annet ledd goût, av latin gustus 'smak'
BETYDNING OG BRUK
litterært
 avsmak
; avsky
SITATER
  • [Ole Bull] ytrede sig med stor degout over klaverspil og kvartetsang, som han sa’e var musikens fordærvelse
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 186)
  • i samme øyeblikk som [tilfredsstillelsen av nyhetsbehovet] er skjedd, inntrer følelsen av avsky, av overmetthet, av dégout
     (Claes Gill Dikteren og samfundet 27)