degenerasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; degenerasjonen, degenerasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
degenerasjonen
ubestemt form flertall
degenerasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[de:´genəraʃon]
ETYMOLOGI
fra fransk dégénération, av latin degeneratio (genitiv degenerationis), avledet av degenerare 'vanslekte, forfalle, utarte'; jf. degenerere
BETYDNING OG BRUK
det å degenerere
; (biologisk, åndelig eller moralsk) forfall
SITATER
-
degenerasjonen i mental henseende(A-magasinet 03.09.1932/2)
-
degenerasjoner i nerver, muskler, ben og tenner(Tidens Tegn 1930/256/7/6)
-
om fem til ti år er det dagens toys som oier seg over degenerasjonen, og alle foreldres barn er verre enn de selv var(Cecilie Høigård Gategallerier LBK 2002)