Det Norske Akademis Ordbok

degenerere

degenerere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLdegenererte, degenerert, degenerering
preteritum
degenererte
perfektum partisipp
degenerert
verbalsubstantiv
degenerering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[degenəre:´rə], [de:´genərerə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk dégénérer, av latin degenerare 'vanslekte, forfalle, utarte', av de- og en avledning av genus (genitiv generis) 'opphav, slekt, familie'
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
mest i perfektum partisipp, som biologisk term dels foreldet
 utvikle seg til det verre sammenlignet med foregående generasjoner
; miste sin arts, sin slekts eller sitt biologiske opphavs verdifulle egenskaper i løpet av utviklingen
; vanslekte
; utarte
2 
overført
 forfalle (åndelig, moralsk, kroppslig)
; utvikle seg til det verre
; forandre seg bort fra det opprinnelige
2.1 
i presens partisipp
 få til å forfalle
; medføre forfall for
3 
kvantefysikk, om stasjonære tilstander e.l.
 med sammenfallende energi
4 
astronomi, om materie e.l.
 ekstremt tettpakket med elektronene koblet fra atomene, og med trykket som en funksjon av densiteten
5 
medisin
 svekkes
6 
språkvitenskap, leksikografi
mest i perfektum partisipp, som biologisk term dels foreldet
 utvikle seg til det verre sammenlignet med foregående generasjoner
; miste sin arts, sin slekts eller sitt biologiske opphavs verdifulle egenskaper i løpet av utviklingen
; vanslekte
; utarte
EKSEMPLER
  • et degenerert folk
  • et degenerert individ
SITAT
  • en undersøkelse som viste at [sanktbernhardshunden] var fullstendig degenerert på grunn av inn-avl
     (Henrik Groth Samlede essays og kommentarer 547)
overført
 forfalle (åndelig, moralsk, kroppslig)
; utvikle seg til det verre
; forandre seg bort fra det opprinnelige
SITATER
  • [Øvre Richter Frich] har ingen respekt for rikfolk, og adelsmenn skildres som degenererte døgenikter
     (Bjørn Carling Norsk kriminallitteratur gjennom 150 år 75 1976)
  • mot slutten av middelalderen degenererte [ifølge Sigrid Undset] den danske visen til romanviser – lange og som regel forferdelig kjedelige noveller på vers
     (Anne-Lisa Amadou Å gi kjærligheten et språk 33 1994)
  • den spanske høyrefløyen betraktet [Lorcas] verk som en inkarnasjon av «entartet», degenerert kunst
  • i Tyskland ble bildene [til Munch] kalt degenererte og fjernet fra galleriene
     (Selma Lønning Aarø Hennes løgnaktige ytre 167 2016)
     | tysk entartet
2.1 
i presens partisipp
 få til å forfalle
; medføre forfall for
EKSEMPLER
  • en degenererende innflytelse
  • virke degenererende
kvantefysikk, om stasjonære tilstander e.l.
 med sammenfallende energi
EKSEMPEL
  • degenererte tilstander
astronomi, om materie e.l.
 ekstremt tettpakket med elektronene koblet fra atomene, og med trykket som en funksjon av densiteten
medisin
 svekkes
EKSEMPEL
  • et degenerert hjerte
språkvitenskap, leksikografi
EKSEMPEL
  • det opprinnelige varemerket Thermos sies å ha degenerert ved at det har blitt til fellesnavnet termos
UTTRYKK
degenerert varemerke
varemerke som har gått over til å bli fellesnavn, appellativ