Det Norske Akademis Ordbok

deflorere

deflorere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLdeflorerte, deflorert, deflorering
preteritum
deflorerte
perfektum partisipp
deflorert
verbalsubstantiv
deflorering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[deflore:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra senlatin deflorare, grunnbetydning 'plukke blomsten av', av de- og en avledning av flos (genitiv floris) 'blomst'
BETYDNING OG BRUK
ha samleie med (en jomfru) og dermed sprenge jomfruhinnen
SITATER
  • [tjenestepiken] var ganske vakker og meget kaad, saa at hun virkelig forførte mig, ikke jeg hende, som desuden alt var defloreret
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 61)
  • fra flokken hentet [hingsten] ut tre-fire jomfruelige [hopper], som han så deflorerte i rask rekkefølge
     (Glåmdalen 1969/131/3/6)
  • [jeg er fortsatt] i tvil om når jeg skal datere [mitt første samleie] (ingen velfungerende kvinne mener vel at deflorering er synonymt med samleie)
     (Cathrine Sandnes (red.) Matriark 14 1999)