Det Norske Akademis Ordbok

deflorasjon

deflorasjon 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; deflorasjonen, deflorasjoner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
deflorasjonen
ubestemt form flertall
deflorasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[defloraʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra senlatin defloratio (genitiv deflorationis), verbalsubstantiv til deflorare, se deflorere
BETYDNING OG BRUK
det å deflorere
SITAT
  • et knust glas, krus o.l. er et tradisjonelt sinnbilde på den brutte dyd (deflorasjonen)
     (Rolf N. Nettum Konflikt og visjon 236 1970)