Det Norske Akademis Ordbok

defilere

defilere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLdefilerte, defilert, defilering
preteritum
defilerte
perfektum partisipp
defilert
verbalsubstantiv
defilering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[defile:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk défiler 'marsjere på rekke; rykke frem i smal kolonne', av de- og en avledning av file 'rekke, rad'
BETYDNING OG BRUK
1 
særlig militærvesen, mest om tropper
 marsjere ved parade
SITAT
  • først var det defilering av de optredende avdelinger
     (Nationen 1931/201/3/5)
1.1 
overført
 passere (høytidelig, ærbødig) i rekke forbi noe eller noen
SITATER
  • paa [sølvbroen] defilerte i løpet av fire timer en mængde berømtheter
     (A-magasinet 17.02.1927/11)
     | om operaball i Paris
  • folk defilerer forbi og kaster en neve jord ned på kistelokket
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren 95 1985)
  • [turistene] stilte andektig og tålmodig i kø på ’Den røde plass’ for å defilere foran Lenins balsamerte legeme
     (Karin Sveen Klassereise 58 2000)
2 
militærvesen, om eldre forhold
 beskytte de indre deler av et festningsverk mot innsyn og fiendtlig ild (ved å anlegge traverser)