deficit
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; deficiten, deficiter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
deficiten
ubestemt form flertall
deficiter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[de´f:isit]
ETYMOLOGI
fra latin deficit 'det mangler', 3. person entall presens
av deficere 'mangle'
BETYDNING OG BRUK