debutere
verb
MODERAT BOKMÅLdebuterte, debutert, debutering 
preteritum
debuterte
perfektum partisipp
debutert
verbalsubstantiv
debutering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[debute:´rə]
ETYMOLOGI
fra fransk débuter, grunnbetydning 'foreta et innledende støt, kaste
første kast (i kastespill)'; av dé-, se de-, og en avledning av but 'mål, målskive'
BETYDNING OG BRUK
1
fremtre eller opptre første gang for offentligheten
EKSEMPEL
-
han debuterte som Krogstad i «Et dukkehjem»
SITATER
-
når Nyhuus nå velger å debutere som forfatter sammen med Jæger … vet han at han skandaliserer seg helt frivillig(Ketil Bjørnstad Jæger 537 2001)
-
nå debuterer Jens Bjørneboe som lyriker(Tore Rem Sin egen herre 257 2009)
-
åtte og et halvt år gammel debuterte Magnus Carlsen som organisert sjakkspiller(Arne Danielsen Mesteren LBK 2010)
2
overført
gjøre noe bestemt for første gang
EKSEMPEL
-
debutere på landslaget
SITAT
-
når han debuterte seksuelt, var det med en dreven jente, som dessuten påførte ham gonoré
3
om sykdom, utslett e.l.
; begynne
SITAT
-
hos enkelte kan sykdommen debutere med øyeaffeksjon(tidsskriftet.no (Tidsskrift for Den norske legeforening) 02.10.2017)