Det Norske Akademis Ordbok

debutant

debutant 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; debutanten, debutanter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
debutanten
ubestemt form flertall
debutanter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[debuta´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk débutant, avledet av débuter 'debutere', se debutere; jf. suffikset -ant
BETYDNING OG BRUK
1 
person som debuterer
SITATER
  • de to annoncerede sangnummere … bortfaldt og en ung debutante … kom til at synge istedet
     (Halfdan Kjerulfs dagbøker for årene 1833, 1840, 1850, 1851 187)
  • de prøvde å late som om de var vant til kokain, men begge framsto som debutanter
     (Morten Jørgensen Sennepslegionen 161 1987)
  • det kom et par rosende anmeldelser, og en av storavisene dukket opp for å få intervju med den lovende debutant
     (Knut Faldbakken Bad boy 66 1988)
  • [diktsamlingen] var skrevet av en debutant og vakte liten oppsikt
     (Atle Næss Innersvinger 78 2002)
2 
teater
 elev ved et teater
SITAT
3 
om utenlandske forhold
 ung dame som skal presenteres eller nylig har vært presentert ved hoffet