Det Norske Akademis Ordbok

debouchere

debouchere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLdeboucherte, debouchert, debouchering
preteritum
deboucherte
perfektum partisipp
debouchert
verbalsubstantiv
debouchering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[debuʃe:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk déboucher 'komme frem, komme ut, munne ut'; av dé, se de-, og en avledning av bouche 'munn'; jf. debouché
BETYDNING OG BRUK
militærvesen
 rykke ut av defilé i åpnere terreng
SITAT
  • jf.
     
    kupédørene knirket op og hotelgutterne angreb voldsomt de reisende som deboucherte paa peronnen
     (Stein Riverton Mysteriet paa Bergensbanen 5 1910)