de jure
adverb
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[deju:`rə]
ETYMOLOGI
fra latin de jure 'etter loven, ut fra loven', sammensatt
av preposisjonen de 'av, fra' og ablativ av jus 'lov, rett'
BETYDNING OG BRUK
etter loven
; rettslig
; i samsvar med gjeldende rett
| til forskjell fra de facto
SITAT
-
stormakter som de facto om enn ikke de jure ønsker å kolonisere månen(Dagbladet 1969/178/5/1)
UTTRYKK
anerkjenne de jure
anerkjenne rettslig