Det Norske Akademis Ordbok

datere

datere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLdaterte, datert, datering
preteritum
daterte
perfektum partisipp
datert
verbalsubstantiv
datering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[date:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk datieren, fransk dater, fra middelalderlatin datare, avledet av datum; jf. datum, dato
BETYDNING OG BRUK
1 
sette dato på (særlig et brev eller et dokument)
SITATER
  • her har Deres fader dateret sin underskrift den 2. oktober
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 62 1879)
  • et brev datert 25. mai 1838
     (Johannes Skancke Martens Chopin 102 1945)
  • nesten alle bildene er daterte, trolig fordi de viser landskap, isforhold og breformasjoner som er i stadig endring
     (Anka Ryall Polare kvinner 186 2022)
2 
fastsette eller fastslå datoen for
; tidfeste
EKSEMPEL
  • datere en begivenhet
2.1 
geologi, arkeologi
 aldersbestemme
 | jf. karbon-14-datering
EKSEMPEL
  • graven er datert til eldre jernalder
SITAT
  • det eldste kjente skolehuset i Christiania kan sannsynligvis dateres til tiden før 1630
     (Oslo byleksikon (2010) 25)
3 
refleksivt
 
datere seg
 skrive seg (fra)
; ha begynt eller oppstått (på et nærmere angitt tidspunkt)
EKSEMPEL
  • vårt vennskap daterer seg fra studietiden
SITATER
  • [flere gravskrifter] daterer sig lige fra det 16de dynastis tider
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 297)
  • disse diktene … kan antas å datere seg fra rundt 1950
     (Jan Erik Vold Mørkets sangerske 526 2000)