Det Norske Akademis Ordbok

daskeri

daskeri 
substantiv
Informasjon
BØYNINGet; daskeriet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
daskeriet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[daskəri:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av daske med suffikset -eri
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 seksuell omgang
; erotisk flørt
UTTRYKK
ligge i daskeri med
flørte med (noen); ha seksuell omgang med (noen)
  • jf.
     
    de var «drita fulle» og kom i daskeri med noen skikkelser som viste seg å være danske sjøfolk
     (Finn Alnæs Koloss 168 1963)