dask
substantiv
MODERAT BOKMÅLen / et; dasken / dasket, dasker / dask 
genus
maskulinum / nøytrum
ubestemt artikkel
en / et
bestemt form entall
dasken / dasket
ubestemt form flertall
dasker / dask
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dask]
ETYMOLOGI
avledet av daske
BETYDNING OG BRUK
1
(klaskende) slag (med flat hånd)
SITATER
-
[hun] gav hende en ordentlig varm dask paa hvert kind
-
Sigrid ga meg et dask over øret(Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
-
Hilda som skremte bjørnen opp av vintersøvnen og kom fra det etter bare å ha fått en dask av labben(Britt Karin Larsen Som steinen skinner LBK 2011)
UTTRYKK
få dask
særlig om småbarn
bli dasket (som straff)
-
den ni år gamle jenta … fikk dask
stå for dasken
dialektalt, nå sjelden
ta på seg, få skylden for noe
-
den tiden jeg var så lik at jeg stod for dasken
2
barnespråk
bak
; rumpe
; stump
SITAT
-
[lillesøster] dumpet ned paa dasken