Det Norske Akademis Ordbok

dandere

dandere 
verb
BØYNINGdanderte, dandert, dandering
UTTALE[dande:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
omdannelse av eldre dandinere, fra fransk dandiner 'slingre, dingle, svinge frem og tilbake; slentre av sted', avledet av dandin, opprinnelig lydord (som etterligner lyden av klokkeslag e.l.)
BETYDNING OG BRUK
1 
arrangere
; ordne
; pynte
EKSEMPEL
  • dandere håret
SITATER
  • [filetene] blir stekt med finhakket løk, dandert med tomat og glasert med rødvin
     (Dagbladet 1969/174/12/5)
  • mor danderer tomater og agurkskiver
     (Tove Nilsen G for Georg 44 1997)
  • høyst uvanlig for slike unge frøkner, som lærte hvordan de skulle arrangere selskaper, dandere blomsteroppsatser og skrive ut sjekker
     (Aftenposten 09.05.2005)
  • maten serveres på elegante asjetter og er vakkert dandert
     (Aftenposten 19.05.2008)
  • den loftsdunstende dundyna danderte hun innunder kroppen
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Lenket LBK 2010)
1.1 
bokbinderfag
 ved små kunstgrep ordne eller forme skinnet i overgangen mellom løsrygg og papp, slik at det ligger pent
SITAT
  • dandering når en bok bindes inn som dypfalset halvbind
     (Olav Røer Bokbinderboka 125 og 425 1998)
     | overskrift
2 
refleksivt
 
dandere seg
 dialektalt, overført
 lage seg til
; ordne seg
SITAT
  • tenk om det kunne dandere sig for henner
     (H. Wiers-Jenssen Jan Herwitz 10 1943)
3 
dialektalt, overført
 holde styr på
; temme
 | jf. konfirmere
SITAT
  • jeg skal nok konfirmere han [dvs. ta Ole Bull fatt], for jeg … ved hvorledens vi skal dandere han
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 61 1923)
3.1 
gi en omgang skjenn eller juling