dalmatier
substantiv
BØYNINGen; dalmatieren, dalmatiere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dalmatieren
ubestemt form flertall
dalmatiere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dalma:´tier]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Dalmatia; navn på landskap i Kroatia; med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
innbygger i kystlandskapet Dalmatia (langs østsiden av
Adriaterhavet)
SITAT
-
en reaksjonær dalmatier