Det Norske Akademis Ordbok

dagrand

dagrand 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd rand
BETYDNING OG BRUK
litterært, dialektalt
 lysning på østhimmelen like før soloppgang
SITATER
  • hun laa og saa paa sønnen og kjendte at glæden i ham og kjærligheten øket ustanselig som dagranden vokser langs aaskanten
     (Sigrid Undset Korset 417 1922)
  • tidlig, mens dagranden endnu skalv lig et gulblankt baand over havbrynet
     (Regine Normann Krabvaag 67 1905)
  • for hver dag ble dagranden litt bredere, ikke mer enn en anelse, men vi visste at den vokste og vokste og at den en dag ville ha spist seg tvers over hele den svarte himmelflaten som lå over Longyeardalen
     (Liv Balstad Nord for det øde hav 133 1955)