Det Norske Akademis Ordbok

daghelling

daghelling 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden
 siste del av dagen
; solnedgangstid
 | jf. helling
SITATER
  • [doktoren] havde faret i fattigbesøg paa lange besværlige sideveie og befandt sig nu i dagheldingen igjen i sin karjol magelig rullende paa den brede landevei
     (Jonas Lie Samlede Digterverker VIII 415)
  • moren kom sig op i daghellingen neste dag om hun ikke var frak
     (Magnhild Haalke Dagblinket 191 1937)
  • i daghellinga kom han ned i skogbandet
     (Andreas Markusson Gjennom brenningen 183 1949)