dørlukker substantiv BØYNINGen; dørlukkeren, dørlukkere genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall dørlukkeren ubestemt form flertall dørlukkere UTTALE[dø:`rlokər] ETYMOLOGI annet ledd avledet av lukke med suffikset -er BETYDNING OG BRUK innretning som (automatisk) lukker en dør
