Det Norske Akademis Ordbok

dødkjøtt

dødkjøtt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANTi denne betydningen også daukjøtt
ETYMOLOGI
første ledd død (adjektiv)
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig
1.1 
overflødig (og slapt) kjøtt på kroppen
SITATER
  • haanende bemærkninger om alt «daukjøttet», som enkelte nu havde lagt paa sig
     (Henrik Angell «Forbrydere» 95 1906)
  • betalte jeg henne nå, ville mine penger bli forvandet til dissende dødkjøtt
     (Tove Nilsen Chaplins hemmelighet 332 1989)
1.2 
overført, nedsettende, kollektivt
 unyttige, uvirksomme personer i virksomhet, gruppe e.l.
EKSEMPEL
  • et stort styre med mye daukjøtt
SITATER
  • [vi har] meget daukjøt i vore partiorganisationer
     (Social-Demokraten 1922/213/ 3/1)
  • foruden mig var der bare en eneste gut i klassen som var radikal. Resten var daukjøtt, som ikke interesserede sig for andet end for at seile om sommeren og rende paa ski om vinteren
     (Vilhelm Krag Min Barndoms Have 161 1926)
  • mange av os, som i jobbeaarene har hat for gode dager, trenger til aa gaa av sig litt daukjøt i slitsom nasjonal produksjon
     (Erling Winsnes Veien vi ikke gaar 48 1926)
  • man må kvitte seg med daukjøttet. Dårlige sjefer mangler disiplin til å skylle vekk surosten
     (Nils Gullak Horvei Følg meg 108 2012)
2 
medisin
 blekt, svampaktig vev i arr og sår, som dannes istedenfor arrvev og hindrer tilheling
 | jf. grokjøtt, kjøttvekt