curler
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; curleren, curlere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
curleren
ubestemt form flertall
curlere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kø:´rlər], [kø:`rlər]
ETYMOLOGI
fra engelsk curler, avledet av curl 'tvinne, rulle;
vri'
BETYDNING OG BRUK
innretning til å rulle opp håret med
; hårrull
SITAT
-
hårrull heter fra nå av curler(Aftenposten Aften 04.11.1970/5)