curacit
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kurasi´t:]
ETYMOLOGI
appellativisert merkevarenavn;
etter det registrerte varemerket Curacit, legemiddel
lansert i 1952; sammensatt av spansk eller portugisisk curare; se curare og -cit, av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
medisin, farmakologi
handelsnavn på et muskelavslappende preparat, brukt sammen
med andre bedøvelsesmidler (især på anestesiavdeling ved sykehus)
SITAT
-
medikamentet curacit var blitt rekvirert til aldershjemmet(Aftenposten 1983/21/20/4)