curare
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kura:`rə]
ETYMOLOGI
fra spansk eller portugisisk curare 'giftig stoff brukt til
å smøre inn piler med'; opprinnelig fra et språk i
språkfamilien karib
BETYDNING OG BRUK
farmakologi
fellesbetegnelse for søramerikanske pilgifter som inneholder
en rekke alkaloider med muskelavslappende virkning
SITATER
-
kinin kom [fra Sør-Amerika] og det samme gjorde curare og kokain(Dagbladet 1969/72/8/6)
-
kulen bar tydelige spor av et harpikslignende stof … – Curare, sa [Jonas Fjeld,] den sterkeste plantegift, man kjender