crooner
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; crooneren, croonere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
crooneren
ubestemt form flertall
croonere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kru:´nər]
ETYMOLOGI
fra engelsk crooner, avledet av croon 'nynne'
BETYDNING OG BRUK
musikk
(mannlig) sanger som synger i crooningstil
| jf. crooning
EKSEMPEL
-
Bing Crosby var en crooner
SITATER
-
en crooner kan tjene hundre ganger så mye som presidenten for Amerikas høyesterett(Arbeiderbladet 1960/48/4/6)
-
croonere fra Hollywood