Det Norske Akademis Ordbok

crooning

crooning 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; crooningen, crooninger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
crooningen
ubestemt form flertall
crooninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kru:´niŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk crooning, verbalsubstantiv til croon 'nynne'
BETYDNING OG BRUK
musikk
 dempet og intim syngemåte i populærmusikk, muliggjort med forsterkeranlegg
 | jf. croone
SITATER
  • jf.
     
    hawaiianmusik – som i de senere aar er kommet mere og mere paa mode – er kanskje bedre egnet for sweetheartsong (and crooning) end kirkemusik
     (Nordisk Tidende 03.04.1930/23)
  • Melville Gideon [1884–1933] blev … betegnet som opfinneren av refrengsangen – crooning – og det var i hvert fall han som innførte denne form for underholdning
     (Dagbladet 20.11.1933/4)
  • i løpet av konserten smeltet hanekammer og skinnjakker sammen med hes nordnorsk «crooning»
     (Fædrelandsvennen 22.07.2017/30)