Det Norske Akademis Ordbok

courante

courante 
substantiv
BØYNINGen; couranten, couranter
UTTALE[kora:´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk courante, presens partisipp av courir 'løpe'; jf. kurant
BETYDNING OG BRUK
1 
dans
 hurtig fransk dans i tredelt takt fra 1600-tallet
2 
musikk
 musikk til slik dans, i stilisert form fast del av barokkens franske suite
SITAT
  • en suite av Bach … består av en serie danser – Allemande, Courante, Sarabande, Gavotte, Menuett og Gigue – hver av dem oftest i to deler som begge repeteres
     (Børre Qvamme Musikk 70 1944)