Det Norske Akademis Ordbok

kurant

Likt stavede oppslagsord
kurant 
adjektiv
MODERAT BOKMÅLkurant
nøytrum
kurant
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kura´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk kurant, fra fransk courant, presens partisipp av courir 'løpe', av latin currere
BETYDNING OG BRUK
om mynt
 som er i omløp
; gangbar
SITATER
  • [jeg] hævede … paa min onkels creditiv 2000 rigsdaler dansk courant
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 153)
  • russerne sendte aldri betaling i kurant mynt
     (Aftenposten 1931/299/5/3)
1.1 
især om ord eller uttrykksmåte
 alminnelig kjent og brukt
; gjengs
; vanlig
EKSEMPEL
  • et kurant uttrykk
SITATER
  • kurant norsk
     (Dagen 1971/295/4/2)
  • flakongen [er] riktig en nydelig gjenstand. Det er en av de kurante karaffelmodellene
     (Inger Marie Lie Hadelandsglass 1850–1900 47 1977)
1.2 
muntlig
 akseptabel
; brukbar
SITATER
  • dorullhylser og ølbokser er helt kurante krølleverktøy
     (Per-Erik Skramstad Kvinne med bananer 154 1993)
  • mannens inntekt var helt kurant, men ikke på noen måte betydelig
     (Jorun Thørring Tarantellen LBK 2007)
nå sjelden, om vare
 lett å selge
SITAT
  • hummeren er ellers kurant i sig selv, den er skillemynt og betalingsmiddel
     (Gabriel Scott Kilden 169 1918)
lett å ordne, fikse
; grei
SITATER
  • nervetrøbbel og slitasje er en kurant sak i våre dager
     (Sidsel Mørck Forhold 92 1982)
  • en slem, men likevel kurant ørebetennelse
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)