hypotenus
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; hypotenusen, hypotenuser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hypotenusen
ubestemt form flertall
hypotenuser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hypotenu:´s]
ETYMOLOGI
via tysk Hypotenuse, fransk hypoténuse, fra senlatin hypotenusa, fra gresk hypoteinosa (pleura), grunnbetydning 'det som strekker seg under eller står mot'
BETYDNING OG BRUK
matematikk, i rettvinklet trekant
side som ligger overfor den rette vinkelen
| jf. katet
EKSEMPEL
-
hypotenusen er den lengste siden i en rettvinklet trekant
SITAT
-
vårt liv [som gymnasiaster] var hyllet inn i en kapsel av sinus og kosinus og et nett av hypotenuser som vi aldri siden har sett på vår vei(VG 28.08.1958/6)