corsage
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; corsagen, corsager 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
corsagen
ubestemt form flertall
corsager
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kår-sa:´ʃ]
ETYMOLOGI
fra fransk corsage 'kjoleliv, bluse', avledet av gammelfransk cors 'kropp'
BETYDNING OG BRUK
2
liten blomsterbukett båret som pynt på drakt
; blomstersmykke
SITATER
-
man måtte kjøpe en såkalt corsage til sin balldame. Den ble spesiallaget av friske blomster i butikken, som et stort smykke til å feste på den smukkes ballkjole
-
i pensum [for blomsterdekoratører] inngår … blant annet brudebinderi, sorgbinderi og å lage en corsage, som er et blomstersmykke – for eksempel en knapphullsblomst(Tønsbergs Blad 14.01.2010)