cornutere
substantiv
BØYNINGcornuterne 
bestemt form flertall
cornuterne
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kår-nu:´tərə]
ETYMOLOGI
etter latin cornuti, betegnelse for en gruppe soldater i den romerske hæren; avledet
av cornu 'horn'; betegnelsen er brukt av den romerske historikeren Ammianus Marcellinus
på 300-tallet e.Kr. og har uviss sammenheng med 'horn'
BETYDNING OG BRUK
sjelden, om romerske forhold
soldater i utenlandske hjelpetropper i den romerske hær
| jf. bracciatere
SITAT
-
cornuterne [og] spydkasterne … skal rykke frem