bracciatere
substantiv
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bratʃa:´tərə]
ETYMOLOGI
fra latin bracchiati eller brachiati, avledet av bracchium, brachium 'arm, underarm'; betegnelsen er brukt av den romerske historikeren Ammianus Marcellinus
på 300-tallet e.Kr. og har uviss sammenheng med 'arm'
BETYDNING OG BRUK
om romerske forhold
soldater i utenlandske hjelpetropper i den romerske hær
| jf. cornutere
SITAT
-
se, Sallust, hist stormer braccaterne løs på de vigende