contra
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; contraen, contras 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
contraen
ubestemt form flertall
contras
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kå´ntra]
ETYMOLOGI
forkortet form av spansk contrarevolucionario 'kontrarevolusjonær', fra spansk contra (preposisjon) 'mot', av latin contra (adverb og preposisjon) 'mot, overfor, på den andre
siden'
BETYDNING OG BRUK
mest i flertall og om tidligere forhold i Mellom-Amerika
(medlem av) kontrarevolusjonær militærorganisasjon
SITATER
-
krigen mot contras går sin gang [i Nicaragua](Ny Tid 1985/39/24/4)
-
Norge … må fordømme USA’s støtte til contras(Arbeiderbladet 1985/242/4/6)
-
den «hemmelige» støtten til contra’en som bekjemper Nicaraguas lovlige regjering(Arbeiderbladet 1986/274/21/4)