Det Norske Akademis Ordbok

contoir

contoir 
substantiv
Informasjon
BØYNINGet; contoiret, contoirer
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
contoiret
ubestemt form flertall
contoirer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåntoa:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk comptoir, samme ord som kontor
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 kontor
SITATER
  • monsieur Jurgens’ bopel og contoir i Trondhjem
     (Johan Falkberget Kjærlighets veier 503 1959)
  • han kunde dog vel lære adskilligt paa mit contoir
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,1 440)