konstituent
substantiv
UTTALE[kånstitue´nt]
ETYMOLOGI
substantivering av latin constituens (genitiv constituentis), adjektivisk presens partisipp av constituere, se konstituere;
jf. tysk Konstituente, Konstituante, fransk constituant (adjektiv og substantiv), engelsk constituent (adjektiv og substantiv)
BETYDNING OG BRUK
1
fagspråk
del av en helhet
; bestanddel
1.1
språkvitenskap
(del av) setningsledd
EKSEMPEL
-
en substantivfrase som består av tre konstituenter: determinativ, adjektiv, substantiv
1.2
farmakologi
uvirksomt stoff som inngår i et legemiddel og gir det
passende konsistens
| på resept og varedeklarasjon forkortet const.
EKSEMPEL
-
const. ad 100| resten er konstituent
2
foreldet
medlem av en grunnlovgivende forsamling
SITATER
-
Ole Clausen Mørch … var en af constituenterne paa Eidsvold, men afværgede siden at blive repræsentant(Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 405)
-
en af konstituenterne … havde forandret mening