consensus
substantiv
BØYNINGen; consensusen, consensuser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
consensusen
ubestemt form flertall
consensuser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[konse´nsus]
ETYMOLOGI
fra latin consensus, substantivert adjektivisk perfektum partisipp av consentire 'føle sammen'; jf. konsens
BETYDNING OG BRUK
1
teologi
dogmatiske formler som det er enighet om
2
skrifter som inneholder de punkter man er enig om