konsens
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; konsensen, konsenser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
konsensen
ubestemt form flertall
konsenser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånse´ns]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
sjelden
konsensus
SITAT
-
[forslaget ble] vedtatt med den tilstedeværende regjerings ivrige konsens(Morgenbladet 1935/22/4/1)