konsens substantiv BØYNINGen; konsensen, konsenser genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall konsensen ubestemt form flertall konsenser UTTALE[kånse´ns] ETYMOLOGI jf. tysk Konsens, variantform til konsensus BETYDNING OG BRUK sjelden konsensus SITAT [forslaget ble] vedtatt med den tilstedeværende regjerings ivrige konsens (Morgenbladet 1935/22/4/1)
