confidante
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; confidanten, confidanter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
confidanten
ubestemt form flertall
confidanter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånfida:´nt]
ETYMOLOGI
via engelsk confidante, fra fransk confidente, substantivering
i femininum av confident, fra italiensk confidente, fra latin confidens (genitiv confidentis),
presens partisipp av confidere 'stole på, sette sin lit til'; jf. konfident
BETYDNING OG BRUK
kvinne man betror seg til
; fortrolig venninne
SITAT
-
hun hadde vært hans confidante, selv om de slett ikke snakket om alt(Helene Uri Den rettferdige 119 2009)