concertino
substantiv
BØYNINGen; concertinoen, concertinoer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
concertinoen
ubestemt form flertall
concertinoer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kån(t)ʃærti:´no]
ETYMOLOGI
fra italiensk concertino, diminutiv av concerto 'konsert'
BETYDNING OG BRUK
1
musikk
solistgruppe i concerto grosso
SITAT
-
hele stykket består av en veksling mellom gruppen og orkesteret, mellom concertino og tutti