konsertina substantiv BØYNINGen; konsertinaen, konsertinaer genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall konsertinaen ubestemt form flertall konsertinaer UTTALE[kånsærti:´na], [konsærti:´na] VARIANTconcertina▵ ETYMOLOGI trolig fra engelsk concertina, av concert 'konsert' og et romansk suffiks -ina BETYDNING OG BRUK lite, sekskantet trekkspill
