konsertina
substantiv
BØYNINGen; konsertinaen, konsertinaer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
konsertinaen
ubestemt form flertall
konsertinaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånsærti:´na], [konsærti:´na]
VARIANTconcertina
ETYMOLOGI
trolig fra engelsk concertina, av concert 'konsert' og et romansk suffiks -ina
BETYDNING OG BRUK
lite, sekskantet trekkspill