Det Norske Akademis Ordbok

commodore

commodore 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; commodoren, commodorer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
commodoren
ubestemt form flertall
commodorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kå´m:odår]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk commodore, via nederlandsk komandeur, fra fransk commandeur; se kommandør
BETYDNING OG BRUK
sjømilitærvesen, om britiske forhold
 sjøoffiser eller skipsfører som leder og overvåker handelsskips fremmarsj og manøvrer i konvoi (men er underordnet eskortesjefen)
SITATER
  • istedetfor commodore Evans gik en høi, litt skranklet mand med uniformslue frem og tilbake og gav instruksjoner
     (Øvre Richter Frich Den røde taake 30 1914)
  • den tredje festen skulde været holdt ombord i en annen båt, men var blitt avlyst fordi krigen i Finland brøt ut, og da hadde commodoren bestemt sig for å påskynde avreisen
     (Aftenposten 18.12.1939/7)
  • [skipene] beveget seg lik soldater på parade, vi svingte og dreide etter commodorens ordre
     (Albert Henry Rasmussen Tilbake til havet 88 1954)