Det Norske Akademis Ordbok

collie

collie 
substantiv
BØYNINGen; collien, collier
UTTALE[kå´l:i]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk collie, muligens av coaly 'kullsvart'
BETYDNING OG BRUK
hund av en skotsk rase med lang snute, korte ører og lang eller kort pels
; skotsk fårehund
SITATER
  • en fin Colli er det, sier jeg
     (Magnhild Haalke Serinas hus 14 1955)
  • en collie sitter krumrygget og driter i hagen mens den følger oss med blikket
     (Nils Gullak Horvei Sølvpilene 244 2007)
UTTRYKK
border collie
se bordercollie
bearded collie
 (første ledd fra engelsk bearded 'skjeggete' etter det lange ansiktshåret rasen har)
hund av en britisk langhåret rase, brukt som gjeter- og selskapshund