bordercollie
substantiv
UTTALE[bå:´rdər-]
ETYMOLOGI
fra engelsk Border collie, av border 'grense' og collie; opprinnelig
betegnelse for en fårehundrase fra grensetraktene mellom England og
Skottland
BETYDNING OG BRUK
middels stor fårehund av
en britisk rase med tett, middels lang pels, især brukt som gjeterhund