college
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; colleget, colleger 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
colleget
ubestemt form flertall
colleger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kå´l:idʃ]
ETYMOLOGI
via engelsk college, fra gammelfransk collège,
av latin collegium 'fellesskap, kollegium'; jf. collège
BETYDNING OG BRUK
1
om britiske forhold
institusjon ved enkelte universiteter hvor studentene
får undervisning, og hvor de (ofte) bor
EKSEMPEL
-
Universitetet i Cambridge teller 31 colleger
SITAT
-
[Uffenbach] skildrer med vemmelse fellesmåltidene i enkelte colleges
2
om amerikanske forhold
høyere utdanningsinstitusjon hvor et fireårig studieløp
fører frem til en lavere akademisk grad, bachelorgrad
SITATER
-
villvinklædde colleges
-
Magnus hadde lært på college at Norge var foregangslandet
2.1
forberedende grunnutdanning ved et universitet som fører
frem til bachelorgrad og kvalifiserer for videre spesialstudier