cockpit
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; cockpiten, cockpiter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
cockpiten
ubestemt form flertall
cockpiter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kå´kpit]
ETYMOLOGI
fra engelsk cockpit 'plass hvor det holdes hanekamper; kampplass; bakre
del av underste dekk i et krigsskip'
BETYDNING OG BRUK
1
åpent oppholdsrom bakenfor kahytten på seilbåter
SITATER
-
foran ham i cockpiten med sydvesten i nakken i fuld oljedress … sidder konsulens tyskfødte frue(Stavanger Aftenblad 12.08.1905/2/1)
-
gulv og benker i cockpiten var lagd av tre(Maja Lunde Blå 95 2017)
2
førerkabin i et fly
SITAT
-
[det var] mye turbulens under innflygingen, [men] de to der fremme i cockpiten kan faget sitt(ba.no (Bergensavisen) 09.11.2015)