cockney
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; cockneyen, cockneyer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
cockneyen
ubestemt form flertall
cockneyer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kå´kni]
ETYMOLOGI
fra engelsk cockney, av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
person fra Øst-London som snakker cockney
EKSEMPEL
-
han var (en) ekte cockney
SITATER
-
hvis De behersker engelsk, kan De på stedet glede Dem over at De fleste av gjestene er cockneys
-
Charles skulle bli «Dickens of London», cockney’enes venn og forsvarer, skjønt det ville være en overdrivelse å si at han var en cockney selv
-
tunnelarbeiderne som sto for undermineringen … var cockneyer med erfaring fra utgravingen av Londons undergrunnsbaner