clinche
verb
MODERAT BOKMÅLclinchet, clinchet, clinching 
preteritum
clinchet
perfektum partisipp
clinchet
verbalsubstantiv
clinching
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kli`nʃə]
VARIANTklinsje
ETYMOLOGI
fra engelsk clinch, grunnbetydning 'omfavne; klinke'
BETYDNING OG BRUK
boksing
gå, komme i clinch