ciao
interjeksjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tʃao]
ETYMOLOGI
fra italiensk ciao, fra venetiansk sciao 'slave', av senlatin sclavus 'slave'; betegnelsen ble først brukt
i hilsningsuttrykk med betydningen 'jeg er din slave;
jeg er din tjener'; jf. svensk tjänare
BETYDNING OG BRUK
1
muntlig, brukt som hilsen
SITAT
-
når Olsen kom sa de som regel: Ciao(Heidi Marie Kriznik Applaus LBK 2002)
2
muntlig, brukt som avskjedshilsen
SITAT
-
fikk du tak i duplikatnøklene til squash-klubben? Ok. Gjør ikke noe. Jeg fikser det selv. Ciao(Ingvar Ambjørnsen Utsikt til paradiset 42 1993)