Det Norske Akademis Ordbok

valk

valk 
substantiv
BØYNINGen; valken, valker
UTTALE[valk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. nedertysk walk, walke, middelnederlandsk walc
BETYDNING OG BRUK
1 
pute, rull e.l. til å ha under hår, skaut, klær e.l. for å få det til å virke fyldigere
1.1 
frisyre i form av en slags flat rull
 | jf. hårvalk
SITATER
  • [hun la håret] i to store valker, en på hver side
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker V 295)
  • der var en masse av [hår] med tillæg av valker og løskrøller
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden III 84)
  • hun [ble] var en fullrigger på kryssende kurs: Svart cape, sølvblondt hår oppsatt i valker under svart, liten hatt
     (Kjersti Scheen Teppefall 44 1994)
1.2 
fold, bulk i klær
SITAT
  • [setesdalskvinnenes] korte stakk med de store sirlige valker
     (Hans E. Kinck Steder og folk 9 1924)
2 
forhøyning, utposning, fold (på hud, i stoff e.l.)
SITATER
  • en behagelig hvid valk afrundende overgangen fra den runde hage til den runde, hvide hals
     (Nils Kjær Samlede Skrifter V 139)
  • ansigtet hang slapt og i valker
     (Hans E. Kinck Flaggermus-vinger 181 1895)
  • jf.
     
    han håndfor lendene på [hestene] – valker overalt
     (Johan Falkberget Christianus Sextus II 107 1938)
     | etter piskeslag
  • to karer slengte ut valk efter valk av noten
     (Norsk kulturhistorie III 41 1938)
  • ho er rund over baken, har valker i sidene
     (Rolf Enger Bronsegutter 148 2006)
2.1 
banke, rygg (på vann, i sand e.l.)
SITAT
  • de tre jævnløbende valker af fraade følger kystens linjerene strime
     (Nils Kjær Samlede Skrifter IV 39)
2.2 
flatt, opphøyd stykke mellom rifle i rifleløp